Tandberg Techtalk Article 2

Page 2

Frekvenskurver 0g kvalitet ved lydgjengivelse

Refemt av six" 'ngcniar v. Tandbergs foredrag 0g
demonsu-asjmmr rod Studicmmet l radiotekmilck 0g
clektrualkustikk pa. Bolkesjn.

I den senere tid har det vzert en del diskusjon i
amerikanske tidsskrifter om hvilken frekvenskurve publi-
kum foretrekker ved overfming av musikk i radio.

Problemet har imdlertid vaert grundig belyst for iriier
siden, 0g nér man gjenoppfrisker det som tidligere er

wdkrevet, slfir det en hviket gammelt fag egentlig akustik-

ken er. At det i aret kan dannes svevningsfrekvenser ble
beskrevet allerede i 1740.

Foredragsholderen begynte med {1 gjenoppfriske litt om
hva en lenge har visst om zret sum lydmottakcr. Del kan
imsl names at toner som varer mer enn 2 til 3 perioder
oppfaltes sorn toner. 'Kort innsvingningstid er derfor
nadvendig.

Fig. 1 viser kurver for subjektive like lydstyrker i
forliold til frekvensen. iDet som spesielt {anger opp-
merksomheten er at met har sin sturste falsomhet for
frekvenser fra ca. 500 til ca. 5000 p/s 0g at iglsomlleten
for de lave frekvenscr avtar mcgct sterkt nér lyd-
nivéet synker. Ved en lydstyrke som svarer til vanlig
samtale, er folsomllelen for 100 p/s 20 db mindre cnn for
1000 [1/5. Def iorklarer hvorfor tale lyder 551 mark niir
den blir forsterket til at unormalt hoyt nivé.

Man forbauses ogsfi over hvilket enormt omrfide
harselcn spanner i lyclintensitet, ca. 120 db.

Fig. 2 viser hvilken minste styrkevariasjon man kan
merke ved lorskjellige frekvenscr 0g varierende lyd-

(Kensitct. Ved store 0g middels Iydstyrker merkes lett
variasjoner pf: 1 db, mcns man vcd lave lydstyrker
0g spesielt ved lave fiekvenser m5: opp i l0 db for it
merke variasjoner. Dene forhold virker ofte litt for-

10

711"
Wm}

10 m"

70' , 7 I

.1:

10

m
o .10"

25 .527 W M in! mm 5M

Fig. L Brats felsomhetskurrer.

DK 621.3953
virrende nar man ikke er oppmerksom p2": arets eien-
dommelighet. Det er ikke alltid at an hayttalers bedre
virkningsgrad virker smlig overbevisende.

Fig. 3 viser hvilke minste prosentuale forandringer man
kan merke ved forskjellige toner. I def omrédet hvor

g;
E

24!

7000/19er

ma"

am my 11,2 26?

Fig. 2. Minste merkbare styrkevariasjon ved forskjellige
frekvenser 0g varierende lydintensitet.

Bar

nrels lesomhet er starst, merker en ogsi de minste
irckvcnsforandringer, ca, 0,3 "/0, mens man for hzye 0g
lave toner merker forandringer p51 ca. 1 %.

En av lmrselens mesr forbausende egenskaper er den
nayaktige retningsfialelse man har ved normal harsel

0,370
M

n
0,008

8006

MW

a .
.72 81.92/12er

72¢? .572 3014?

Fig. 3. Minste merkbate frckyensfomndring ved forskjellige
Ii'ekvenser.

_3_